Barn som mistar foreldre brått er ekstra utsette for psykisk sjukdom

Barna som mistar foreldra brått i ulykke, drap eller sjølvmord må få ei betre oppfølging enni dag, meiner forskar Lisa Victoria Burrell. – Dei er ekstra sårbare på ei rekke felt, seier ho.

Advancing suicide research

.

Kjære leser

Gjennom vitenskapelige studier og personlige skildringer har vi i årenes løp fått belyst hvordan de mange belastningene og utfordringene som etterlatte ved selvmord opplever arter seg. Vi har også fått mer kunnskap om hvilke behov etterlatte har for støtte og oppfølging både på kort og lang sikt. Men vi har hatt forholdsvis lite av «harde» data om hvilke konsekvenser et tap ved selvmord kan få for liv og helse hos de nærstående i en norsk kontekst. Med Lisa Burrells doktorgradsarbeid som ble fullført helt på tampen av 2021 har vi imidlertid fått innsikt i et vell av data som beskriver mange av de konsekvensene som tap av en forelder kan få for barn eller ungdom på kort og lang sikt. Burrell har brukt de norsk befolkningsregistrene til å belyse mange viktig spørsmål og blant annet funnet at tap av foreldre grunnet ytre dødsårsaker, især selvmord, medfører en signifikant høyere risiko for å ikke fullføre utdannelse på alle utdanningsnivåer, bli diagnostisert med en psykisk lidelse, mottasykehusbehandling for villet egenskade og selv dø i selvmord. Dette er viktige funn og de bør føre til en betydelig styrketoppfølging av barn og unge som mister foreldre ved selvmord – oppfølging som også varer utover denførste tiden. Hvordan vi skal følge opp og hvordan vi styrker denne hjelpen, er nok et spørsmål som kan besvares på flere måter. Det somi alle fall er klart, er at vi trenger å lytte til etterlatte og til pårørende. Og vi trenger råd fra fagfolk og frivillige med erfaring påfeltet. Vi har fått med et utvalg av slike stemmer i dette nummeret av Suicidologi som vi håper kan bidra til å opplyse tematikken. Sikkert er det i alle fall at her trengs et krafttak!

Tør å si: - Jeg har det helt jævlig

.

Pårørande treng ein stad å vende seg til

Pårørande til personar i sjølvmordsfare er ofte i konstant alarmberedskap. Men ingen har det overordna ansvaret for å hjelpe denne gruppa, ifølgje Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen.

Bokomtale: Jeg vil våkne til verden av Karoline Brændjord

.

Sorg: – Det finst ingen snarveg. Det er eit indre arbeid som må gjerast

Sosionom Knut Andersen er overtydd om at det går an å få eit godt liv igjen etter eit stort tap. No deler han erfaringane frå sitt sorgstøttearbeid med andre.

Om selvmord før Durkheim

.

Folkeopplysning som ledd i en selvmordsforebyggende flernivåintervensjon

Etter mange år med stabile selvmordsrater er det behov for økt fokus på tiltak som når lengre ut ibefolkningen. Målet er å gi kunnskap som kan øke evnen til å søke støtte og hjelp ved selvmordsfare ogpsykiske vansker som øker selvmordsfaren. Studier viser at folkeopplysningskampanjer kan ha effekt påbevissthet og kunnskap om og holdninger til selvmord og psykiske lidelser. Effekten av opplysningskampanjer på hjelpsøking eller forekomst av selvmord og selvmordsforsøk ser ut til å være sterkest når kampanjen inngår som del av flere tiltak som iverksettes på samme tid, en såkalt flernivåintervensjon. I denne artikkelen presenteres prosjektet «Folkeopplysningmot selvmord» som bygger på kunnskap om folkeopplysningskampanjer som ledd i selvmordsforebyggendeflernivåintervensjoner.

Psykososiale vansker etter tap av foreldre i barndom og ungdomstid

At en forelder dør grunnet ytre årsaker slik som selvmord, ulykker og drap er en av de mest traumatiske hendelser et barn eller ungdom kan oppleve. Tidligere forskning har vist at de som har opplevd slikt tap har økt risiko for psykososiale vanskersammenlignet med de som ikke har opplevd slikt tap. Det er derimot mye vi fortsatt ikke vet omsammenhengen mellom tap av foreldre og psykososiale vansker. Denne artikkelen sammenfatter en rekke studier vi har gjort for å kartlegge hvorvidt personer som har mistet en forelder grunnet ytre dødsårsaker i barndom eller ungdomstid har øktlangvarig risiko for å få lavere utdannelse, psykiske lidelser, psykiatrisk komorbiditet, sykehusbehandlet villet egenskade, selvmord eller flere av disse problemene samtidig. Vi ønsket også å identifisere viktige faktorer ved dødsfallet som kan påvirkeetterlattes risiko. For å gjennomføre disse studiene ekstraherte vi data på individnivå fra fire norske longitudinelle registre, og gjennomførte flere studier med store, representative populasjonsutvalg. Studiene som sammenfattes her utgjør den mestomfattende undersøkelsen av psykososiale vansker hos etterlatte barn i Norge. Tap av foreldre grunnet ytre årsaker var assosiert med en signifikant høyere risiko for å ikke fullføre utdannelse på alle utdanningsnivåer, bli diagnostisert med en psykisk lidelse, motta sykehusbehandling for villet egenskade og dø iselvmord. Etterlatte hadde også en signifikant høyere sannsynlighet for psykiatrisk komorbiditet og å ha flere psykososiale problemer samtidig. I kombinasjon viste resultatene at tap grunnet selvmord var assosiert med den høyeste risikoen. Somde første innen forskningsfeltet viste også studiene at etterlatte etter fall- og forgiftningsulykker harstørre risiko for psykiske lidelser og sykehusbehandlet villet egenskade enn etterlatte etter transportulykker. Det var derimot små forskjeller knyttet til kjønnet til den avdøde forelderen, barnas alder ved dødsfallet og kjønnet til det etterlatte barnet. Ilys av disse resultatene anbefaler vi at alle etterlatte barn og ungdommer rutinemessig tilbys oppfølgingi primærhelsetjenesten og skolesystemet, og at etterlatte ved selvmord rutinemessig tilbys tettereoppfølging innen psykisk helsevern for barn og unge. De omfattende og langvarige psykososialeproblemene som etterfølger tap av foreldre fremhever viktigheten av en mangefasettert, omfattendeog langvarig oppfølging av denne sårbare gruppen.