Mengden av organiserte læringsaktiviteter og sammenhengen med studentenes motivasjon, egeninnsats og overordnede tilfredshet med studiet

I høgskole- og universitetsstudier er det stor forskjell på mengden av læringsaktiviteter som organiseres av institusjonene. Det er med dette utgangspunktet vi i denne studien vil undersøke hvorvidt det er sammenheng mellom mengden av organiserte læringsaktiviteter og studentenes motivasjon, egeninnsats og overordnede tilfredshet med studiet. Dataene som legges til grunn for studien er tilbakemeldinger fra over 1700 studenter ved Universitetet i Stavanger, samlet inn til Studiebarometeret i 2018. Dataene viser at det ikke er signifikant sammenheng mellom mengden av organiserte læringsaktiviteter som organiseres av institusjonene og studentenes motivasjon, egeninnsats eller studentenes overordnede tilfredshet med studiet.

Kva er eigentleg målet i matematikken?

Denne artikkelen tek for seg iterativ evaluering, revisjon og design over to år, for eit emne i grunnleggjande matematikk. Me har lagt vekt på tett dialog med studentane, mellom anna gjennom improvisert quiz i førelesingane. I denne tette kontakten vart me overraska av to observasjonar. For det fyrste var hovudutfordringa for studentane ikkje dei grunnleggjande rekneferdigheitene som me trudde på førehand. For det andre vert vesentlege læringsmål i emneskildringa neglisjerte både av læreboka og på eksamen, og studentane har òg lært seg til å neglisjera dei. Den andre observasjonen gjer at me stiller spørsmålet om kva som eigentleg er målet. Studentar som skal bruka matematikken i andre disiplinar treng kommunikasjons-, modellerings- og tankesettskompetanse, som ikkje tidlegare har vore vurderte ved eksamen. Skal matematikken vera nyttig, må desse måla løftast fram som naudsynte. Dei grunnleggjande ferdigheitsmåla som tradisjonelt vert prøvde på eksamen er aldri tilstrekkelege, og det er uklart i kva grad dei kan vera naudsynte.

First-year university students' perception of chemical bonding and bond energy

First-year university students’ knowledge and conceptual understanding of general chemistry has been investigated using a multiple-choice concept inventory (Chemical Concept Inventory 3.0/CCI 3.0) as a pre-test (n = 221) and a post-test (n = 90) in two first-semester chemistry courses. This paper discusses the students’ answers to two questions about bond energy. Student interviews (n = 7) were performed for further insight in the students’ thought processes and validation of the CCI questions. Although many students appeared to recall that breaking a chemical bond demands energy, most were not able to use this fact to reason about the heat released in a chemical reaction, and the alternative conception that bond breaking releases energy seemed deeply ingrained and prevalent among the students. For one of the questions, more students gave the correct answer on the pre-test than on the post-test. Student interviews indicated that some students’ failure to pick the correct alternative for this question might be influenced by use of the word “always” in the correct answer, which discouraged those students that find chemistry to be a subject full of exceptions.

Praksis som læringsform i studier uten profesjonstilknytning – utfordringer og muligheter

Hvilke muligheter og utfordringer kan oppstå med praksis som læringsform i utdanninger som ikke er spesifikt profesjonsrettet? I profesjonsutdanninger deler praksisvirksomhetene og utdanningsinstitusjonene ofte en felles forståelse av hva som skal oppnås i praksis, mens i ikke-profesjonsrettede studieløp er det andre utfordringer. I et nylig oppstartet prosjekt som heter «Samarbeid om praksis i høyere utdanning» har vi som formål å videreutvikle praksisopplegget på det tverrfaglige bachelorprogrammet i fiskeri- og havbruksvitenskap ved Norges fiskerihøgskole, UiT, som har et sterkt innslag av realfag. En særlig utfordring er å utvikle felles læringsmål når studentene er ute i ulike praksisbedrifter. Etter noen år med praksis som et pilotprosjekt, er konklusjonen at praksis er en god læringsform, men at det er behov for utvikling av tydelige læringsutbyttebeskrivelser, nye vurderingsformer, forventningsavklaringer fra alle parter, og veiledning og opplæring for praksisveiledere.

From Teaching as Transmission to Constructive Alignment

This paper reports on an action research study on curriculum design in an optional module at the Norwegian University of Science and Technology. There were two professors teaching their respective parts, henceforth termed “Part 1” and “Part 2”. Oral evaluations confirmed students’ satisfaction with teaching; however, failure rates had been an issue for years and was a concern to the professors who were wondering why. This study sets out to explore causes of poor academic achievement in order to launch targeted interventions. A major issue was students’ limited capabilities in dealing with conceptual and theoretical problems. This was partially explained by a mismatch between types of problems in the exercises compared with those at the final exam. The ensuing intervention included the redesign of tasks to improve alignment of course components as well as introducing a mid-term exam specifically addressing conceptual and theoretical themes. Failure rates dropped markedly in subsequent years due to students’ enhanced ability to cope with the broader spectrum of course requirements.

Exploring Educational Change in First-Year Calculus: A Comparative Case Study

This article draws on research conducted in a mandatory, first-year calculus course at the Norwegian University of Science and Technology. By the turn of the century concerns were expressed over high failure rates in calculus, and action was called for to remedy the situation. In the years to come, various measures were introduced, though rather scattered and unsystematic. From 2013 onwards development initiatives in the course became more systematic, ensued by expectations of improved learning outcomes. This study draws on data collected by identical surveys conducted four years apart with a view to similarities and differences in attitudes and behaviours. Contrary to expectations, observed changes turned out to be marginal, if not totally missing, which in turn motivated the search for explanations to design more productive strategies.

Viktigheten av studentaktiv og praksisnær læring for utformingen av en matteknolog

Bachelorutdanningen i matteknologi ved NTNU utdanner kandidater som kan gå inn i en rekke ulike roller innen matindustri og forvaltning; eksempelvis innen kvalitetsarbeid og analyser, innovasjon og produktutvikling, matproduksjon og forskning. Matteknologen er en allrounder. Som et ledd i å optimalisere studentenes læring og øke gjennomstrømmingen, ønsket vi å finne ut mer om hvilke oppfatninger og forestillinger studentene har om studiet. Hva er viktig i studiet i utformingen av en matteknolog? Hvilke læringsaktiviteter opplevde de som nyttige i forhold til å forstå pensum bedre? Kan læringsaktiviteter med utgangspunkt fra arbeidslivet øke forståelsen av faglige tema? Dette er spørsmål som ble stilt til studenter fra 1., 4. og 6. semester under utdanning og uteksaminerte kandidater fra bachelorutdanningen. Undersøkelsen ble gjennomført med fokusgruppeintervjuer med påfølgende tematisk analyse av data. Studentenes holdninger og forventninger, samt studiets oppbygning, vurderingsmetoder og grad av studentaktiv læring kan påvirke læringsutbyttet i løpet av utdanningen. Ifølge studentenes egne erfaringer er de viktigste elementene i utformingen av en matteknolog innslag av forskjellige relevante og praksisnære studentaktiviteter. Spesielt fremheves den 5 måneders lange praksisperioden i 4. semester innen industri eller forskning som utfordrende og lærerik med tydelig relevans for arbeidslivet. Dette gir studentene et klart innblikk i hvilke jobber eller roller de kan ta etter utdanningen. Arbeid med reelle problemstillinger alene eller i grupper fremheves også som en type praktisk arbeid som studentene erfarer øker læringsutbyttet.

Differences in Norwegian and Swedish student teachers’ explanations of solutions of linear equations

This study draws on data from 146 Norwegian and 161 Swedish student teachers. They were given a correct but short and unannotated solution to the linear equation x + 5 = 4x – 1. The student teachers were invited to explain the solution provided for a fictive friend, who was absent when the teacher introduced this topic. An accurate solution of this equation contains two additive and one multiplicative operation. There are two main strategies for solving a linear equation, ‘swap sides swap signs’ (SSSS) and ‘do the same to both sides’ (DSBS). Of the Norwegian student teachers, 2/3 explained the additive steps in the solution by SSSS, while only 1/3 of the Swedish student teachers applied SSSS. Consequently, DSBS was more frequent among the Swedish student teachers regarding the additive steps. However, in the final, multiplicative step, 3/4 of the Norwegian student teachers chose to explain by DSBS. On the contrary, among the Swedish student teachers the proportion applying DSBS for the multiplicative step of the solution decreased, and almost as many provided a deficient explanation of the final operation. We discuss possible reasons for differences between the nations. We also suggest how teacher educators in both countries can use the results of this study to improve student teachers’ explanations of how to solve linear equations.

Kan fusk på hjemmeeksamen forhindres?

For hjemmeeksamen som skjer helt uten tilsyn, er fusk en større bekymring enn for mange andre vurderingsformer. Plagiatsjekk kan være delvis effektivt for besvarelser som forventes å ha et sterkt individuelt preg, men i mindre grad for eksamensoppgaver med én eller noen få riktige løsninger, som ofte forekommer i grunnleggende MNT-fag. Erfaringer og anekdoter fra korona-våren 2020 tyder på et stort omfang av fusk. Forskningsspørsmålene for denne artikkelen er som følger: 1) Hvilke virkemidler fins for å redusere risikoen for fusk ved hjemmeeksamen, utover æreskoder og plagiatsjekk? 2) Hva er fordeler og ulemper med disse virkemidlene? Det sentrale bidraget i artikkelen er at virkemidler presenteres i en taksonomi, hvor vi ser på tiltak knyttet til utformingen av eksamen, kontroll underveis i utførelsen, og undersøkelser av besvarelser i etterkant. Mange tiltak kan være effektive når det gjelder å begrense fusk ved samarbeid mellom kandidater under eksamen. Derimot fins det vesentlig færre tiltak mot fusk hvor kandidaten får hjelp av en tredjepart, selv om økt interaktivitet og muntlighet i eksamen kan bidra.

Studenters forberedelse til undervisning i Team-Based Learning. Selv-regulert læring og tidsbruk

Omvendt undervisning, hvor studentene forbereder seg individuelt før undervisningsøktene, benyttes i mange emner for å få tid til å gjøre mer studentaktive læringsaktiviteter i undervisningen. For at dette skal fungere bra må studentene motiveres til å forberede seg, spesielt hvis læringsaktivitetene innebærer gruppearbeid. Team-Based Learning (TBL), som kan regnes som en spesiell type omvendt undervisning, er en tilnærming som skal være spesielt egnet for å motivere studentene til å forberede seg. Målene med denne studien var å kartlegge studenters tidsbruk, selvregulering- og læringsstrategier i forkant av undervisningen og å undersøke sammenhengen mellom disse faktorene og resultat på en forberedelsestest som gjennomføres i begynnelsen av undervisningsøktene i et TBL basert emne. Studien ble gjennomført i emnet FYS-1001 mekanikk ved UiT Norges arktiske universitet høsten 2020. Omtrent 30 studenter tok emnet for første gang. Informasjon om studentenes selvregulering- og læringsstrategier ble samlet inn ved bruk av spørreskjemaet Motivated Strategies for Learning Questionnaire. For å måle hvor forberedt studentene var for klasseromsundervisningen ble det gjennomført førtester i starten av enkelte undervisningsøkter. Studentene oppga også hvor mye tid de hadde brukt til å forberede seg og hvor mange dager de hadde brukt. Det ble ikke funnet signifikante forskjeller i selvregulering- og læringsstrategier mellom studentene som var godt og dårlig forberedt til undervisningen.